Historien om Buggy Bunny, vår elskede kjæledyrkanin
Buggy Bunny
Vi kjøpte datteren vår en babykanin for et kjæledyr da hun var to år gammel. Hun kunne ikke si "Bugs", så han ble "Buggy." Vi tok denne lille Rex-mix-kaninen med hjem og kom deretter på nettet for å finne ut hvordan vi skulle ta vare på ham ordentlig. Vi fant ut alle slags ting - inkludert at de ikke blir anbefalt som kjæledyr for små barn. De klør og noen er bitere.
Velge riktig bur og sengetøy
Vi leste om hva slags bur vi skulle velge, og vi fikk en med tettvevd tråd på gulvet (merdene med ledning som er lenger fra hverandre kan skade føttene deres). Vi sørget også for at han hadde god plass. Vi sørget for å få riktig sengetøy til ham. Vi leste at det var to slags treslag: furu og sedertre. Cedar chip sengetøy er giftig for kaniner og kan gjøre dem veldig syke. Sørg for å få furubedet, eller det strimlede papiret.
Velge riktig mat
De spiser høy, kommersielle kaninpiller og elsker grønnsaker og frukt. Vi delte alltid bananene våre med ham. Han fikk plukket av peelingene og noen av alle grønnsakene vi hadde. Vi fant noen få som han ikke spiste, men ikke mange. Vi trakk friskt gress for ham, og han spiste det også. Han elsket også epler og vannmelon, men ikke sitrus. Overraskende bør kaniner ikke gis mye gulrøtter eller andre rotgrønnsaker. De er for mye sukker. Mørke salater er best over de lyse fargene; de har mer næringsstoffer. Lette mengder frukt og grønnsaker er best. Hays og gress er best, da de hjelper til med å slite tennene og holde magen sunn.
Vi lar ham gå løs på spilletid
Vi så og denne lille kaninen vokste, men virket aldri å klore eller bite. Han passet rett inn i familien vår. Vi hadde ham i et bur til mannen min leste på et av de faktiske søkene hans at de løsnet gode husdyr. Vi ville ta ham ut og leke med ham flere ganger om dagen, men han bodde i buret sitt mesteparten av tiden.
Litter-Box trening
Vi lærte at kaniner kunne trent søppelkasse. Kult, vi skulle prøve dette. Vi fikk en søppelboks, vendte ham løs på den og gikk tilbake for å se hva som skjedde. Vi så på, han vokste. Han brukte søppelboksen mesteparten av tiden. I det minste savnet han bare med de faste pellets. Jeg kunne leve med det, han savnet ikke så mye. Han fikk bare ikke de bakerste føttene i boksen. Det var på fliser dekket av presenning og en gammel matte. Jeg feide det bare opp. Han ble bedre på det. Han sov i buret og gikk inn der for å hvile. Vi la den bare på gulvet med døren åpen.
Hunden vår tok en mors rolle
Vi hadde en stor, skånsom, kvinnelig blandingsrashund som moret ham. Hun ville stelle ham og følge ham rundt. Hun ville bringe ham til oss når vi ikke kunne finne ham, bare ved å fortelle henne å finne Buggy. Hun gjorde det samme da hamstrene kom ut av buret deres. Vi vil fortelle henne å finne hamsteren. Hun ville løpe rundt i huset og snuse til hun fant hamsteren. Hvis hun kunne nå det, ville hun bringe det til oss, fuktig, men trygg. Hvis hun ikke kunne nå hamsteren, ville hun kjip og fått oppmerksomheten vår, så vi kunne komme og hente den. En kom seg inn i hundekoseposen en gang. Hun gikk nøtter og bjeffet mot sekken. Vi trodde hun ville bli matet, men hun hadde mat i bollen. Vi dro til slutt for å skaffe henne litt mat, og det var en hamster. Vi hadde ikke en gang oppdaget at den hadde rømt ennå.
Den lille voksende kaninen vår var morsom å ha. Han ville sitte under det gyngende kjærlighetssetet. Det var hans sted. Han ville kikke ut underfra og se hva som foregikk. Hunden ville stikke nesen under, og de ville leke. Det ble aldri alvorlig. Hun var en stor hund, men blid.
Kaniner trenger å tygge
Buggy elsket å ha en gammel telefonbok å leke med. Vi la den ned i midten av rommet, og han ville rive sider ut. Han tygde også på det. Kaninens tenner vokser hele livet. De må tygge på ting, eller de kan vokse ut gjennom kjevebenene. Enten gi dem noe å tygge, ellers må du nappe dem, som å klippe en hundens negler. Vi ga ham ved. Ikke sedertre, det er giftig for dem. Vi ga ham furu, poppel og eik. De var i hagen vår, så vi ga ham bare et stykke ved eller en falt gren. Han hadde en ball. Jeg brukte ShopVac mye. De trenger også klørne klippet innimellom. I naturen ville de slite dem ned ved å grave. Jeg brukte hundespikklipperne. Bare ikke klipp dem for korte, ellers kan du få dem til å blø. Hvis du er redd for å gjøre disse tingene, bruk dyrlegen.
Sørg for å forankre de elektriske ledningene utenfor rekkevidden deres, de synes de er fantastiske å tygge på. Jeg hadde tygd gjennom en før vi fanget ham. De kan bli elektrokludert ved å tygge på ledningene.
Buggy Elsket å se på TV
Kaniner liker å se på TV. Vi ville sette oss ned for å se på TV, og han kom ut fra under for å se med oss. Noen ganger fra setet ved siden av oss, andre ganger på fangene, andre ganger på gulvet. Han ville stirre på TV-en hvis den var på. Hodet hans ville bevege seg frem og tilbake med handlingen.
Buggy hadde en følelse av humor
Da vi hadde gjester, syntes han det var morsomt å snike seg opp under stolen de satt på og pirke dem bak i ankelen. De ville hoppe og bli begeistret til de fant ut at det var kaninen. Du kunne omtrent se ham le av den. Han hadde ganske sans for humor. Han hadde en hard plastkule som han ville slå rundt og jage etter. Han hadde mange likheter med en katt i så måte.
Det var vanskelig å miste ham
Vi mistet buggyen vår etter fem år. Da hadde vi andre kaniner. Vi hadde lagt ham utenfor noen timer for å avle med en hunnkanin vi hadde, som var nesten identisk med ham i utseende, bortsett fra at flekkene hennes var svarte i stedet for grå. Vi dro noen timer med å vite at de var trygge. De var i en kjede-lenke kennel med kjedeledd på toppen av den. Den hadde et kjedeleddgulv slik at ingenting kunne grave seg inn eller ut. Da vi kom tilbake, var Buggy savnet, hunnen var død, og buret ble kuttet opp. Noen hadde bevisst kuttet den for å slippe hunden sin inn. Vi fant ham aldri eller tegn på ham. Vi mistet hjertet om å ha kaniner etter å ha mistet ham og ble til slutt kvitt de andre kaninene. Jeg savner ham fortsatt, og det har gått mange år.
Takk for at du leser
Jeg setter stor pris på kommentarene jeg får på artiklene mine. De hjelper meg med å se om det jeg skriver er nyttig, interessant og informativt. Hvis du vil bruke informasjonen jeg har gitt, kan du be om tillatelse og husk å attributt.
Bør kaninen din leve frittgående?
